Og med bildene av Drøbaksundet med Color line, og Anne i styreposisjon med Lille My koppen klar, takker Anne og jeg for følget i fire uker og rundt 600 nautiske mil. Vi ønsker dere en fortsatt deilig sommer og gleder oss til å se dere in real life snart.
Distanse: 25 nm.
Våknet til sol og svak nordavind på Syd-Koster. Dét ble behørig markert med morgenbad (forøvrig turens første..). Ut av havna som første båt (ulikt oss), ut langs rullesteinsstranda med Kosterskjærgården badet i morgenlyset ut til venstre, gjennom Kostersundet hvor folk satt med morgenkaffen, forbi Vettnet og kursen rett nord mot Klövningarne, Tisler og Hvaler. Slik vi har gjort så mange ganger før.
Fremme i Engelsviken ved 15-tiden. Handlet i fiskebutikken, og spiste turens siste middag i båten. Nå kunne vi bare fortsatt. Men imorgen er det tilbake til Drøbak.
Distanse: 25 nm.
Ifølge ekspertisen regner det aldri på Koster, "det bare blåser over". Slik var det ikke idag. Jevnt regn, bare avbrutt av regnskyll stort sett hele dagen. På med oljehyret (de av dere som er på FB vil kanskje ha sett Annes bilde av den ikke helt nye jollebuksa..) og ut på sykkel, etter å ha sett fembøringen med høy tovet-faktor, høygravid kone, og radar stevne ut.
Vi dro til gården og sikret oss noen av de økologiske fårepølsene, søkte tilflukt for det verste regnet på Kostergården, og dro deretter "hjem" (som det heter etter endel uker underveis) og satte på varmeapparatet. Imorgen drar vi til Norge og Engelsviken.
Ut fra Kungshamn og inn i Sotenkanalen. I kanalen kom regnet, som fulgte oss resten av dagen. Da er det fint å ha en Malø, hvor man kan slå opp kapellet og seile videre tørt og i le. Istedenfor den indre leden til Hamborgsund og Fjällbacka/Grebbestad, gikk vi ut nord for Väderöarne og opp Kosterfjorden. Det gikk fint med 5-7 sek.meter fra Nordøst, som lagde lite bølger. Inn mot Ursholmen fyr, gjennom Kosterskjærgården (takk til kartplotteren..) og inn til Brevik på vestsiden av Syd-Koster. Vi rakk en liten sykkeltur til Kostersundet før telefon fra Kristin, som fortalte at hun og Torstein var på øya! Da ble det hyggelig besøk i båten noen timer, før de måtte ut igjen i regnet og tilbake til Ekenäs.
Distanse: 30 nm.
Mandag var det slutt på regn og kuling, og vi kunne forlate fine Åstol i sol og sydvest. Det som det derimot ikke var slutt på, var bølgene som kulingen hadde etterlatt seg. Det ble mye husking og rulling på de åpne strekkene. Vi gikk Molløsund, innenfor Hermanø og opp mot Lysekil, og over Brofjorden til Smøgen og Kungshamn. Sammen med en masse båter, det var nok ikke bare vi som hadde ligget å ventet noen dager.
I Kungshamn så vi jaggu noen master vi dro kjensel på: "Götheborg" her også! Det avgjorde saken, vi gikk inn til Kungshamn og avsluttet dagen med fascinerende besøk ombord.
Distanse: 30 nm.
Regn, vind og meldt kuling til kvelden gjorde det ikke fristende å dra. Vi fikk isteden en fin søndag på øya, avsluttet med at mannskapet spanderte middag på skipperen på Åstol rökeri (fiskesuppe og sildetallerken), og flott konsert med den andalusiainspirerte gruppen "Scirocco" etterpå.
Gode dager på Åstol. Men imorgen blir det avreise!
Regn og ganske frisk vind fra nordøst gjorde lørdagen til landligge på lille Åstol. Et lite samfunn med 170 fastboende, og mange sommerboende i noen korte uker. Vi brukte dagen til klesvask, lunsj på kafeen (beste stekte makrell ever?), og å se på den tradisjonsrike "Åstol rundt"-regattaen. På mitt spørsmål til en av deltakerne etter målgang om de seilte på handikap og om de brukte LYS-tall (en internasjonal standard for måling av seilbåter), var svaret at "jo, vi bruker LYS, men han som arrangerer deler ut sine egne LYS tall, slik at det er egentlig han som bestemmer hvem som vinner".
Aftenturen ble avsluttet med en entusiastisk forelesning om sittegruppen i betong (!) på restauranten, som det visstnok bare fantes 5-6 eksemplarer av i verden.
Ut fra Lilla Bommen i Gøteborg ca kl ett, etter litt handling på Nordstaden og litt nødvendig städning (eller "det begynner å bli litt snafset" som Tore ville sagt). Tre uker ombord begynner å sette sine spor. Men Lille My som bobåt viser stadig sine kvaliteter. Kommer seg frem, trygg og solid, passe liten til å bli hilst Velkommen i alle havner, og akkurat stor nok til ikke å bli helt gal av å tilbringe dager og uker ombord.
Ut på innsiden av Öckerö og leden opp til Marstrand i fin sydvest 5-6 sek.m. Anne styrte mesteparten av veien, mens skipperen sov (som vanlig?). Fullt av folk og båter i Marstrand, tydeligvis ett av de mange mesterskap i løpet av sommeren. Uværsskyene hang rett over øya. Vi gikk rett gjennom på vei mot Åstol, spente på om det var rom i herberget på en fredag før meldt drittvær. Inn i havna med mye båter, fant akkurat den plassen vi trengte, kjøpte god fisk på det lokale røkeriet, og var klare for helgen.
Distanse: 25 nm.
God natt inntil den lille holmen ved Lilla Edet (og engangsgrillen hadde ikke satt fyr på søppelkassa i løpet av natten). Vi tok en rolig morgen mens den ene båten etter den andre durte avgårde. Vi ville vente på "Gøtheborg", som hadde estimert slusepassering klokken 11. Skuta var imidlertid svært forsinket gjennom Trollhättan slusene, så da de to siste seilbåtene gikk ut av gjestehavna mot slusen klar for nedadgående, bestemte vi oss for å gå vi også, og kastet oss i båten. Hastverket viste seg helt unødvendig. Etter å ha purret over VHF'en, fikk vi vite at et større skip var på vei opp elven, og at vi måtte vente. Det viste seg å være lastebåten "Birthe Bres" fra Danmark, som fylte godt opp i slusen. Så godt at vi hadde "blivit smadrat" hvis vi hadde blitt liggende der vi lå og ventet (forøvrig rett under "No yachts"-skiltet viste det seg), som den vennligsinnede slusevakten gjorde sine mindre begavede representanter for broderfolket oppmerksom på.
Fin tur ned Götaälv til Göteborg. Planen var å fortsette ut til Öckerö, men når bølgene gikk halvmeter høye i vestakulingen allerede før vi var ute av elven, var valget om Lilla Bommen svært enkelt. Dagen ble avsluttet med å se "Götheborg" returnere til hjemmehavnen etter sitt Vänern cruise.
Distanse: 28 nm.
Etter en velfortjent hviledag i Vänersborg igår, var det farvel til Vänern for denne gang. Men først var det å si hallo til "Götheborg", eller "ostindiafareren" som svenskene kaller den. En fantastisk kopi av en båt fra 1745, bygd i Sverige i 2005. 58 meter langt, 11 meter bredt, 3 master. (Les mer på soic.se). Båten hadde nettopp avsluttet sitt Vänern cruise 2015, og gled i grålysningen inn på havna og ankret opp for å rigge ned slik at den kan klare å ta seg ned til Gøteborg samme vei som oss.
Vi gikk ned til Trollhättan, under den fine jernbanebroen (bildet), møtte "Elfkungen" i sentrum, stoppet for den obligatoriske räkmackan på slusekafeen, og kastet oss i båten når nedslusingen plutselig ble klar. Vel nede møtte vi en annen gammel kjenning, "Wilhelm Tham", som tydeligvis ikke hadde fått varige mén av det litt røffe sammenstøtet med kanalen i Sjøtorp. Etter alle disse begivenhetene tørnet skipperen inn, og Anne tok oss trygt ned til Lilla Edet, hvor vi fyrte opp engangsgrillen og spiste et utsøkt måltid ombord.
Distanse: 15 nm.
Dagens etappe var i kategorien "hva er det egentlig jeg driver med her ute?" Er ikke fluebinding en fin hobby?
Opp kl 05, ut av havna en halvtime senere. Valgte den sydlige leden innenfor Torsö, forbi innløpet til Mariestad, over til flotte Källandsö, og så det uendelig lange strekket inn til Vänersborg. Alt med 8-10 sek.meter fra sydvest, mao dit vi skulle. Vekslet på motor og motor/seil. Uansett: opp og ned, og brottsjøer over hytta. Fremme i Vänersborg kl 20, 14 timer i sjøen. Ganske godt å være i havn.
Distanse : 65 nm.
Dagen ble tilbrakt i gjestehavna i Sjøtorp, mens kulingen skulle få blåst fra seg. Ikke mye bevegelse blant båtene i havna. Dagens høydepunkter var da skipperen tiltet etter 3 timers sammenhengende kristenblueskomp i zombie-klassen, durte over til Kanalkyrkedamen og lurte på om det var mulig å få noe søndagsstillhet her. Og når Wilhelm Thams på vei fra Stockholm til Gøteborg med intetanende turister feilberegnet vinden og svingen og braste inn i kanalveggen så det luktet bjørkebål lang vei (kanalbåtene bruker bjørkestammer som fendere).
Ikveld tidlig til køys, planen er å gå tvers over Vänern imorgen (12 timer), før ny vindøkning tirsdag.
Dag 2 på sykkelturen langs kanalen ble litt tyngre enn dagen før, med litt støle bakender og vind imot. Men vi kom oss vel tilbake, etter noen stopper på de gamle rasteplassene (med bålplass, gapahuk og gammeldass) og nye stopp ved slusene for å se turistbåten "Bellevue" fylle slusen eller beundre de enkle men så pene slusevokterhusene.
Tilbake i båten i båten blåste det kuling i havna. Det går mot hviledag imorgen og start på hjemturen mandag.
Mye vind, så passet godt med etpar sykkeldager langs Göta kanal. Pakket det nødvendige på leiesyklene, og la ivei på de 35 km fra Sjötorp til Tåtorp. Sykkelveien går langs kanalbanken, og bølger seg gjennom det vakre landskapet. 21 sluser (av det gamle slaget med slusevakt) gir avbrudd og underholdning når vannet fosser inn i slusen.
Etter en større lunsj på Prästgården i Töreboda tok vi inn på vandrarhemmet i Vassbakken. Imorgen tilbake til Sjötorp og båten.
Rolig morgen og tur i byen. Besøkte den flotte domkirken. Sol idag igjen. Gikk ut ved11-tiden og satte fokka utenfor byen. Leden gikk øst for store Torsø, vi gikk greit under broen på 18 meter. Anne seilte hele veien til Sjøtorp, hvor Gøta kanal (med de små slusene) starter. Fikk såvidt plass i gjestehavna.
Imorgen venter to dagers sykling langs kanalen, med overnatting underveis. Kvelden ble avsluttet med spektakulær kveldshimmel, kraftig vind, og regnbue.
Distanse: 10 nm.
Ut gjennom sivet fra Spiken gjestehavn til ny dag med sol og vindstille. Ut forbi staselige Läckö slott og rett øst over den resterende delen av Vänern til Mariestad. Fremme ved 14-tiden, god tid til å rusle i pen svensk småby. Spanderte god middag ute på indonesisk restaurant, kjempegod mat. Fredrik drakk selvsagt Mariestadøl til. Fin dag ble avsluttet med espresso og solnedgang i cockpiten.
Distanse: 20 nm.
